Du er her: Home

Presentasjon av fjellene

E-post Skriv ut PDF

Thumbnail image

Col du Glandon (1924 m.o.h)

Col du Glandon er et fjellpass i Dauphiné-Alpene i Savoie og knytter Bourg d'Oisans til La Chambre. Til toppen av Col du Glandon benyttes den samme veien som fører videre til Col de la Croix de Fer. Veien deler seg omlag 3 km før toppen av Col de la Croix de Fer.

Passet har vært benyttet flere ganger i Tour de France. CSC med blant annet Kurt Asle Arvesen, Fabian Cansellara og Schleck-brødrene bidro sterkt til Carlos Sastres etappeseier med god jobbing over dette fjellet i 2008.

Thumbnail image

Col du Télégraphe (1566 m.o.h)

Col du Télégraphe er et fjellpass i de franske Alpene over Mauriennedalen mellom den østlige enden av Massif d'Arvan-Villards og Massif des Cerces. Fjellovergangen knytter sammen byene Saint-Michel-de-Maurienne og Valloire, og utgjør den første del av monsterstigningen mot toppen av Col du Galibier.

Fra byen Saint-Michel-de-Maurienne til toppen av Col du Télégraphe er det en samlet stigning på 11,8 km med en gjennomsnittlig stigning på 7.3%. Maksimum stigningsprosent er 9.8% ved toppen. Col du Télégraphe ble først brukt i Tour de France i 1911, den første rytter over toppmøtet ble Emile Georget. Siden 1947 har Col du Télégraphe blitt benyttet 29 ganger av Tour de France.

Thumbnail image

Col du Galibier (2645 m.o.h)

Col du Galibier er et fjellpass i den sørlige delen av de franske Dauphiné-Alpene. Det er ofte det høyeste punktet i Tour de France. Passet forbinder Saint-Michel-de-Maurienne og Briançon via Col du Télégraphe og Col du Lautaret. Fra nord med start i Saint-Michel-de-Maurienne (via. Col du Télégraphe), er stigningen 34,8 km, 2120 høydemeter (gjennomsnitt 6,1%). Den virkelige stigningen starter i Valloire og er 18,1 km (1245 høydemeter, gjennomsnitt 6,9%). Maksimum stigningsprosent er 10,1% ved toppen.

Thumbnail image

Col du Galibier ble først brukt i Tour de France i 1911; første rytter over toppen var Emile Georget, som sammen med Paul Duboc og Gustave Garrigou var de eneste rytterne som ikke gikk deler av strekningen mot toppen. Det er alltid stor presisje blant rytterne å være først over tourens tak. Legenden Eddy Mercxx er blant de store som har stått for en slik prestasjon.

Det har også utspunnet seg dramatikk ved dette fjellet. I 1935 omkom den spanske rytteren Francisco Cepeda etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier. På toppen er det et monument for Henri Desgrange, Tour de Frances første direktør.«Souvenir Henri Desgrange» blir tildelt den rytteren som er først over det høyeste fjellet i hvert års Tour, og det er ofte Col du Galibier. Siden 1947 har Col de Galibier blitt kjørt 29 ganger i Tour de France, senest i 2008.

Thumbnail image

Alpe d' Huez (1830 m.o.h)

Alpe d'Huez er ett av de mest kjente fjellene i Tour de France og med kjempen Pic Blanc i bakgrunnen med sine 3330 m.o.h. utgjør dette en imponerende ramme rundt den fantastiske alpebyen. Alpe d'Huez har vært med nesten hvert år siden 1976. Første gangen, i 1952 ble etappen vunnet av italieneren Fausto Coppi (5 sammenlagtseire i Touren).

Klatringen er 13,8 km lang og med en stigning på 8,1 %. Veien har 21 serpentinsvinger med skilt med navnet på vinnerne på hver etappe som er avgjort her. Da man kom hit for 22. gang, i 2001, startet man på ny nederst med doble skilt som hyller både Fausto Coppi og Lance Armstrong.

Som den mest legendariske klatringen i Touren har den vært scene for noen kaotiske folkeansamlinger de seneste 10 årene. I 1999 vant Giuseppe Guerini etappen til tross for at han ble veltet overende av en overentusiastisk tilskuer som gikk ut i veien for å ta bilde. I 2004 ble det kjørt individuelt temporitt opp Alpe d'Huez. Det ble et kaotisk løp med nesten en million mennesker på fjellet. Lance Armstrong vant etappen, men var 46 sekunder langsommere enn Marco Pantanis tid på 36 minutter og 50 sekunder, og det etter en ordinær fellesstartetappe noen år tidligere. Carlos Sastre vant etappen i 2008 og la grunnlaget for sin sammenlagtseier samme år. Alpe d'Huez er også kjent som det "nederlandske fjellet", ettersom nederlendere vant her 8 av de første 14 gangene.

Løypeprofil La Marmotte

Thumbnail image